Kapittel 2.

 

Snart kommer bølgene,
de bruker å ha med seg
forskjellige rare ting.
 
F.eks. 

 Følelsen av å ha glemt noe
som er viktig, men som ikke
angår meg på noen måte.

Jeg røsker appelsintreet opp
med røttene, og sparker jorden
utover det våte gulvet.
 
Det rumler i magen.
 
Jeg samler sammen jorden,
og planter treet tilbake
mellom gulvplankene.

Det lekker fortsatt
fra flere steder
i veggene.

Jeg tørker gulvet med en klut,
det har omtrent ingen effekt.
 
Skyggen har flyttet seg
mange meter, og vannet
når meg opp til anklene.
 
Det går sikkert bra.
 Kanskje dette til og med
er helt normalt.
 
 Jeg tar opp kikkerten, 
og speider ut av vinduet.
 
Fyrtårnet sender regelmessige
glimt på himmelen.

Manetene nærmer seg
ikke huset mitt.

Alle flaskene som flyr forbi
er fulle av vann, eller
knust glass.

Jeg setter et kryss
midt på kalenderen.
 
Midt på vinteren.
Midt på sommeren.
Midt på dagene.

Jeg gjemmer meg
bak hendene mine
idet en blåhval
flyr forbi, ni mil unna.

Huskelapp:
plante appelsinfrø,
vanne plantene,
bytte sokkene,
tegne klokken,
lukke døren.