Luohti

 

 

+

 

 

EN SLAGS ENHJØRNING

 

han har

fire tusen føtter

og tjue skjeve tenner

 

han har

førti lange ører 

og femti gode venner

 

han har

hundre tommeltotter

og én brukket negl

 

(alt han gjør

er magisk

og ingenting

er feil )

Kapittel 8.

 

 

Kanskje det er sånn reklame

som ikke ser ut som reklame.

 

Kanskje noen 

har sendt brevet

til feil adresse. 

Skyggen viser at det er på tide 

å late som ingenting, og fortsette

med rutinene mine for dagen.

 

Appelsin.

Sokker.

Klokker.

Kikkert.

Blåhval.

Hender.

Appelsin.

Ring ring ring.

 

Jeg løfter av røret

og hører en stemme:

Du må huske

å drikke vann.

Jeg legger på røret.

 

Jeg drikker vann.

Om kvelden sovner jeg

med hodet på puten, og

tankene på fyrvokteren.

Søvnen er dyp,

og jeg drømmer

om en balkong.

Kapittel 7.

 

 

Flasken har satt seg fast,

så jeg kan sikkert vente litt

med å gå ut og hente den.

 

Det er sikkert

bare reklame.

 

 Jeg har ikke bruk for

antirynkekrem, støvler,

kjoler, bildekk, bestikk,

eller mobiltelefoner.

Men en pose

kaffebønner

hadde vært fint.

Brennmaneten er tilbake,

men jeg er vant til den nå.

Jeg spiser appelsinen,

og bytter sokkene.

Uten å tenke meg om

i mer enn to sekunder

kler jeg på meg, og går 

ut.

 

Stegene mine er trege.

 

Jeg holder meg fast

i en tråd, for å ikke

fly vekk fra huset.

 

 Det er ikke reklame 

inni flasken.

 

Jeg legger den på

skrivebordet, og

fortsetter med

rutinene mine.

Døren er lukket.

Sokkene er tørre.

Elven renner opp.

Jeg setter meg ned,

og bruker opp en

blyant på bare

kruseduller.

Kapittel 6.

 

 

 Jeg sier ingenting.

Jeg slamrer igjen døren.

Vannet har forsvunnet fra gulvet,

og det har oppstått en slags elv

langs veggene. 

 

Det kan se ut som 

om elven renner opp 

på loftet, med mindre

huset er snudd oppned.

Jeg går fortsatt på gulvet,

frem og tilbake, og iblant

i sirkler.

 

 De daglige rutinene begynner

å bli mer omfattende, så jeg må

korte ned på tidsbruket

når det gjelder:

 

vanning av plantene,

 trilling av appelsinene,

bytting av sokkene,

tegning av klokkene,

mating av monsteret

(det mater visst seg selv),

og speiding med kikkerten.

Forresten, jeg ønsker

å bruke enda mer tid på

å trille appelsiner, da det 

er min favorittaktivitet.

Forresten, jeg liker

også å tegne klokke på

håndleddet, og kanskje

jeg skal tegne klokker

rundt anklene også.

Det hadde vært fint.

 

Jeg kan droppe

å tørke vann

av veggene.

Fyrtårnet sender 

regelmessige glimt 

på himmelen.

Jeg puster

i en plastpose

når blåhvalen

flyr forbi.

Brennmaneten

har ikke vært i nærheten

siden forrige tirsdag.

Døren er lukket.

Døren er lukket.

Jeg speider etter krokodiller

med kikkerten min.

 

Jeg speider etter maneter

med kikkerten min.

 

Jeg speider etter brev

med kikkerten min.

 

Ingen krokodiller i sikte.

 

Manetene holder seg langt unna.

 

 Flaskene er tomme eller fulle av vann.

Bortsett fra 

akkurat den 

der borte, ved

siden av den

store steinen.