Flasken har satt seg fast,
så jeg kan sikkert vente litt
med å gå ut og hente den.
Det er sikkert
bare reklame.
Jeg har ikke bruk for
antirynkekrem, støvler,
kjoler, bildekk, bestikk,
eller mobiltelefoner.
Men en pose
kaffebønner
hadde vært fint.
Brennmaneten er tilbake,
men jeg er vant til den nå.
Jeg spiser appelsinen,
og bytter sokkene.
Uten å tenke meg om
i mer enn to sekunder
kler jeg på meg, og går
ut.
Stegene mine er trege.
Jeg holder meg fast
i en tråd, for å ikke
fly vekk fra huset.
Det er ikke reklame
inni flasken.
Jeg legger den på
skrivebordet, og
fortsetter med
rutinene mine.
Døren er lukket.
Sokkene er tørre.
Elven renner opp.
Jeg setter meg ned,
og bruker opp en
blyant på bare
kruseduller.