Kapittel 16

 


Jeg prøver å leve
på en normal måte,
men finner dagene mine
fulle av maneter og
krokodiller.

Sjøuhyrer i snøen
under føttene mine,
og blekkspruter i gresset
som blåser sorte bobler
når jeg løper forbi.

Jeg tegner en klokke
rundt håndleddet mitt,
da har jeg i det minste
oversikt over tiden.

Vanligvis er jeg ett minutt
for sen, eller ett minutt for
tidlig, men noen ganger
er det akkurat passelig,
da puster jeg lettet ut,
tenker at det går nok bra.

Etterpå drukner jeg kanskje
på kjøkkenet, må bruke gjeller
for å komme meg videre
gjennom minuttene, som nå
er helt tilfeldige og uten
innbilt sammenheng.

På hodet mitt vokser det
en blåklokke, utelukkende
metaforisk, men likevel ekte 
nok til at den må vannes
med jevne mellomrom.

Jeg tegner klokker og
solbriller rundt anklene mine,
så har jeg både oversikt over tiden,
og beskyttelse mot solen.

Det er ikke så mye sol
på havets dyp, uansett,
men man ser jo litt
tøffere ut med
solbriller.







Først i køen



Med ord kan fakta
bli ødelagt

jeg bruker sarkasme
så får jeg det sagt

krig er stilig
og hat er kult

sola er sort
og havet er gult

kast søppel i skogen
det er bra

vær sint og sur
da blir du glad

gjør som de sier
vær lydig og dum

ikke still spørsmål
eller tenk deg om

den fornuft du eier
er dekorasjon

om du tenker for mye
kan det bli eksplosjon

du trenger ikke å vite
bare gjør det du må

ifølge ekspertene
på NRK

vær først i køen
til booster-vaksiner

insekter er sunt
ikke spis appelsiner

det kuttes i velferd
men det er greit

ikke spis smør
for da blir du feit

gode råd
fra de smarte på TV

unnskyld meg
men jeg vil heller leve






Ikke på min appelsin



Appelsiner er runde
akkurat som verden
den vi bor på men
også andre verdener

de som ingen bor på
de som kanskje noen 
små raringer bor på

appelsiner har ikke linjer
som deler appelsinen opp
vil du dele en appelsin
så må du gjøre det selv

eller

noen andre må gjøre det
men noen må gjøre det

hvis ikke
blir det
anarki på
appelsinen

å nei ikke anarki ikke
anarki på appelsinen 
ikke på min appelsin

det er nok bedre å dele 
appelsinen men kanskje 

på en litt 
annen måte



Høydeskrekk

 


Det myke teppet 
under føttene mine
er et fjell
en skyskraper
et helikopter

høydeskrekk 
midt på gulvet
i andre etasje

huskelapp:
lese om gorillaer
reise til Kina
(ta med truse og blyant)

fire sider om ting 
som gjør meg glad

dette liker jeg ikke
med strek under
og to prikker bak

har du vært syk lenge
ja

en dag satt jeg i skogen
til fuglen fløy ut av hendene mine
så satt jeg der litt til 
en annen dag

fløy en fugl på vinduet og døde
den landet på matfatet til kattene
hvit med rosa blomster på og 
kanskje gullkant




Vårvåken




Hva er å leve

tenk ikke på dét


ikke tenk noe mer

bare vær, bare se


øynene mine

er åpne nå


men likevel

kan jeg ikke forstå


sola som skinner

og snøen som dør


og som om jeg aldri

har vært her før


går jeg på gresset

forbauset og rar


hva er det jeg føler

hva er det jeg har


hender og hode

og kjole og hatt


og rundt meg løper

en lykkelig katt