denne veien
har mine spor
men jeg følger
ikke månelyset
(eller ekkoet)
til mørke grotter
der dyr uten øyne
føler seg frem
og gror røtter
blant stein
og skygger
jeg holder meg fast
i lyset fra et fyrtårn
sakte, stødig
prøver å se forskjell
på blåhval og hvithai
én ting
om gangen
jeg tegner en krusedull
istedenfor å følge linjene
ta det med ro
det er helt vanlig
ganske alminnelig
dette er ordinært
virkelig banalt
virkelig
bare
virkelig
