(trykk på bildet
for å se nærmere
på appelsinen)
Strek(k)er meg ut
(jeg anbefaler tegneterapi for alle
som vil bearbeide fölelsene sine
det er litt som å gråte på papir
og så blir det til ord og tegninger)
Kapittel 11
Jeg har drukket
for mye vann.
Kroppen min flyter
litt lengre opp mot
bølgeunderflatene
hver eneste tirsdag.
Om jeg bare hadde
hatt svømmeføtter.
Om jeg bare kunne
bygge en u-båt.
Om jeg bare visste
hva "kapsel" betyr,
(og i hvilken kontekst).
Jeg har brent meg
på fire maneter,
jeg tror ikke en gang
at de var brennmaneter.
Typisk,
og jeg som hadde
spart så lenge for
å få råd til denne
fine hvite eller
blå kjeledressen.
Nå er den full av
røde brannmerker,
rød bringebærsaft,
rødt sukker og
blått blod.
Heldigvis fikk jeg med meg
absolutt alle appelsinene mine.
Det er godt å ha store lommer og
en forestilling om at tyngdekraft
bare er noe som de har funnet på.
Jeg har også
funnet på noe,
eller kanskje:
OPPDAGET.
Jeg trodde i alle fall det,
men det var visst bare
et skip som sank i tiden.
Huset mitt.
Sokkene.
Favorittblyanten.
Klokken.
Telefonen.
Monsteret.
Badekaret.
Alt er borte, altså
et helt annet sted.
Vent litt,
jeg hører
noe rart.
Jeg blir vel
spist av en
krokodille.
Skyggen hadde vis(s)t
hva jeg skulle gjøre nå
men solen er så opptatt.
Jeg spiser en appelsin,
det er i alle fall vanlig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)