Kapittel 11

 


Jeg har drukket
for mye vann.

Kroppen min flyter
litt lengre opp mot
bølgeunderflatene
hver eneste tirsdag.

Om jeg bare hadde
hatt svømmeføtter.

Om jeg bare kunne
bygge en u-båt.

Om jeg bare visste
hva "kapsel" betyr,

(og i hvilken kontekst).

Jeg har brent meg
på fire maneter,

jeg tror ikke en gang
at de var brennmaneter.

Typisk,

og jeg som hadde 
spart så lenge for 
å få råd til denne 
fine hvite eller 
blå kjeledressen.

Nå er den full av 
røde brannmerker, 
rød bringebærsaft,
rødt sukker og 
blått blod.

Heldigvis fikk jeg med meg
absolutt alle appelsinene mine.

Det er godt å ha store lommer og 
en forestilling om at tyngdekraft
bare er noe som de har funnet på.

Jeg har også 
funnet på noe,

eller kanskje:
OPPDAGET.

Jeg trodde i alle fall det,
men det var visst bare
et skip som sank i tiden.

Huset mitt.

Sokkene.

Favorittblyanten.

Klokken.

Telefonen.

Monsteret.

Badekaret.

Alt er borte, altså
et helt annet sted.

Vent litt,
jeg hører
noe rart.

Jeg blir vel
spist av en
krokodille.

Skyggen hadde vis(s)t
hva jeg skulle gjøre nå
men solen er så opptatt.

Jeg spiser en appelsin,
det er i alle fall vanlig.