Kapittel 15

 

Hvor er huset mitt

eller hvor er det som ligner 

på en ubåt.

Hvor er alle metaforene

som lå i lommen min,

kanskje har de trillet ut

gjennom det hullet

som krokodillen laget

i kjeledressen min.

Jeg drikker tjue kopper kaffe,

og spiser en appelsin, sånn;

trille (fordi det virket),

renske (for å fjerne skallet),

spise (for å øke C-vitaminet).

Jeg ser på klokka,

men den stoppet

for nitten år siden.

Jeg er aldri gammel nok

til å forstå noe som helst

av det jeg virkelig vil vite,

men alltid eldre

enn jeg føler meg.

Jeg ser på skyggen,

men det er overskyet

og skygge overalt.

Noe kom ut av lufta

og spiste opp vannet,

det kan ha vært meg,

det føles sånn iblant.

Jeg finner litt virkelighet

inni genseren din,

så jeg kler den på meg

og gleder meg til å se deg igjen.

Det er kanskje nok

til at jeg kommer meg

gjennom bølgene

i dag også.

Viskelær

Mennesker lever så lenge

mennesker lever så fort

vi finner de smaleste stier

men likevel går vi oss bort

mennesker vil være flinke

mennesker vil gjøre rett

vi vet hvem vi ønsker å være

men det er ikke lett

å være oppriktig i glede

når hjertet ditt føles tungt

å være en voksen dame

når hodet ditt føles så ungt

forventinger kan være mange

og usynlige regler de flommer

det er som å vente på våren

når det allerede er sommer

hvem er det som skriver i luften

hvem bestemmer hva som er sant

jeg mistenker at denne skribenten

har skriblet kun med blyant

men vi har alle en blyant bak øret

om vi bare velger å se

at det er ingen hard konkurranse

i livet det er bare dét

at så lenge usynlige regler følges

og får henge på oss som en klegg

kan vi glemme å åpne livet

som et spennende kinderegg

Stort smell

Jeg møter veggen hardt

det er slutt og alt er over

jeg drømte at jeg løp

nå vil jeg drømme at jeg sover

det finnes ikke stjernestøv

stormer eller tåke

det finnes ingen lyder

og ingen som kan bråke

det finnes ikke evighet

sekunder eller tid

det finnes bare det som var

og alt som er forbi

men noe lusker stille

og lyser veien frem

du husker at du lever

og at kroppen er ditt hjem

du vet at klokken tikker

at verden snurrer likevel

snart kommer det en dag

og så kommer det en kveld

med søvn og drømmer

vanlige og uten mareritt

du vet at det går bedre

om du bare hviler litt

Jeg vet ikke hvorfor

Jeg vet ikke hvorfor

sola skinner så hvit

og lyser så sterkt

at den varmer helt hit

jeg vet ikke hvorfor

snøen glitrer i takt

og jeg føler i hjertet

at sola har makt

til mer enn å lyse

og varme oss alle

jeg vet ikke hvorfor

jeg ser snøen falle

men noe i vinden

varmer mitt kinn

det er noe magisk

jeg slipper det inn