Mennesker lever så lenge
mennesker lever så fort
vi finner de smaleste stier
men likevel går vi oss bort
mennesker vil være flinke
mennesker vil gjøre rett
vi vet hvem vi ønsker å være
men det er ikke lett
å være oppriktig i glede
når hjertet ditt føles tungt
å være en voksen dame
når hodet ditt føles så ungt
forventinger kan være mange
og usynlige regler de flommer
det er som å vente på våren
når det allerede er sommer
hvem er det som skriver i luften
hvem bestemmer hva som er sant
jeg mistenker at denne skribenten
har skriblet kun med blyant
men vi har alle en blyant bak øret
om vi bare velger å se
at det er ingen hard konkurranse
i livet det er bare dét
at så lenge usynlige regler følges
og får henge på oss som en klegg
kan vi glemme å åpne livet
som et spennende kinderegg