Det finnes andre følelser

Når jeg hater hodet mitt og ikke orker mer

så prøver jeg å tenke på det jeg faktisk ser

det føles kanskje bråkete, rotete, og stygt

men rundt meg er det stille, fargerikt, og trygt

det finnes andre tanker enn de som jeg har nå

det finnes andre følelser enn sort og mørkegrå

kanskje om en time eller fjorten lange dager

så har jeg hverken surrehode eller andre plager

livet er en bane, med berg og dype daler

livet er et bilde, og det er jeg som som maler

det ser ut som om verden farges av meg selv

men det finnes lilla blomster og vakre fugler, likevel

jeg stirrer hardt i speilet, og tonen er litt streng

når jeg sier til meg selv at det er ikke noe poeng

i å føle seg så dårlig, når livet er så bra

men følelser er sterke, og de kommer innenfra

så jeg vender blikket utover, og ikke inn i hodet

prøver, nesten trassig nå, å være på en klode

denne rare, blå planeten, som snurrer rundt i ring

dumme tanker, vonde følelser, det er jo ingenting

med ett så blir jeg superhelt, og jeg er selv i nød

så jeg tar på meg en kappe, den er mørkeblå og rød

jeg skal leve livet mitt, for gleden den er størst

når man har gått igjennom mørke tunneler først

stille tar jeg av meg kappen, og ser opp på en sky

jeg har en annen følelse nå, og den er god og ny

husk at sannhet finnes, men ikke alltid inni deg

og du er aldri helt alene, om du er trist og lei

det finnes andre tanker, du forstår det ikke nå

det finnes andre følelser, de kommer, etterpå

Fem tusen liter

Tanker og følelser kommer og går

som skyer og snø, som dager og år

men nå vil jeg leke og glemme min hjerne

jeg vil blåse en boble, og tegne en stjerne

bygge et slott av papir og sand

svømme i lufta som om den er vann

men uten å miste kontakt med meg selv

lukker jeg øynene når det blir kveld

og sover en søvn som er helt ordinær

selv om jeg drømmer om snakkende trær

så kommer dagen helt blinkende klar

og på nytt må jeg innse at jeg er litt rar

for trærne er fortsatt i konversasjon

og i hendene mine er en hel million

ikke penger dessverre men tanker i biter

og rommet er fullt av fem tusen liter

metaforiske dråper med merkelig vann

så jeg kler på meg sydvest og henter et spann

begynner å øse og plaske omkring

selv om alt vannet bare er ingenting

sånn kan det være med litt symptomer

ting som er stille både blinker og ljomer

men jeg har et triks som funker iblant

et vers for å huske hva som er sant:

«hvis du ikke ser det

så er det ikke der

selv om du kan høre

at skyggene er nær

og hvis du ser det tydelig

men tviler likevel

så er det bare hjernen din

som tuller med seg selv»

Ytringsfri(het)

Jeg får sagt mye

men får jeg sagt alt

du tar det med pepper

og sukker og salt

krydder på grøten

du vandrer rundt

noe gult i midten

det er sikkert sunt

det er sikkert smør

bare smak om du tør

Å forsvinne i skogen

Å legge seg ned mellom gress og trær

å hvile på bakken, bare være der

å ikke tenke på alt som er dumt

men puste rolig til hodet blir tomt

å lukke øynene opp og se

på skyer og himmel, og bare dét

å forsvinne i skogen, og finne en ro

å gå hjem etterpå (dér er vi to)

å være takknemlig for alt som er bra

ikke se vekk og tenke «dét vil jeg ha»

å ta det med ro fordi man må

men også fordi man har lært å forstå

at klokkene tikker, men ikke min

den klinger sakte at «tiden er din»

så jeg går ut med forstørrelsesglass

og forsvinner i skogen, for der er det plass

til sånne som meg, som ikke har tid

som er fanget av sykdom, men likevel fri