Tanker og følelser kommer og går
som skyer og snø, som dager og år
men nå vil jeg leke og glemme min hjerne
jeg vil blåse en boble, og tegne en stjerne
bygge et slott av papir og sand
svømme i lufta som om den er vann
men uten å miste kontakt med meg selv
lukker jeg øynene når det blir kveld
og sover en søvn som er helt ordinær
selv om jeg drømmer om snakkende trær
så kommer dagen helt blinkende klar
og på nytt må jeg innse at jeg er litt rar
for trærne er fortsatt i konversasjon
og i hendene mine er en hel million
ikke penger dessverre men tanker i biter
og rommet er fullt av fem tusen liter
metaforiske dråper med merkelig vann
så jeg kler på meg sydvest og henter et spann
begynner å øse og plaske omkring
selv om alt vannet bare er ingenting
sånn kan det være med litt symptomer
ting som er stille både blinker og ljomer
men jeg har et triks som funker iblant
et vers for å huske hva som er sant:
«hvis du ikke ser det
så er det ikke der
selv om du kan høre
at skyggene er nær
og hvis du ser det tydelig
men tviler likevel
så er det bare hjernen din
som tuller med seg selv»