Når jeg hater hodet mitt og ikke orker mer
så prøver jeg å tenke på det jeg faktisk ser
det føles kanskje bråkete, rotete, og stygt
men rundt meg er det stille, fargerikt, og trygt
det finnes andre tanker enn de som jeg har nå
det finnes andre følelser enn sort og mørkegrå
kanskje om en time eller fjorten lange dager
så har jeg hverken surrehode eller andre plager
livet er en bane, med berg og dype daler
livet er et bilde, og det er jeg som som maler
det ser ut som om verden farges av meg selv
men det finnes lilla blomster og vakre fugler, likevel
jeg stirrer hardt i speilet, og tonen er litt streng
når jeg sier til meg selv at det er ikke noe poeng
i å føle seg så dårlig, når livet er så bra
men følelser er sterke, og de kommer innenfra
så jeg vender blikket utover, og ikke inn i hodet
prøver, nesten trassig nå, å være på en klode
denne rare, blå planeten, som snurrer rundt i ring
dumme tanker, vonde følelser, det er jo ingenting
med ett så blir jeg superhelt, og jeg er selv i nød
så jeg tar på meg en kappe, den er mørkeblå og rød
jeg skal leve livet mitt, for gleden den er størst
når man har gått igjennom mørke tunneler først
stille tar jeg av meg kappen, og ser opp på en sky
jeg har en annen følelse nå, og den er god og ny
husk at sannhet finnes, men ikke alltid inni deg
og du er aldri helt alene, om du er trist og lei
det finnes andre tanker, du forstår det ikke nå
det finnes andre følelser, de kommer, etterpå