Hvor er huset mitt
eller hvor er det som ligner
på en ubåt.
Hvor er alle metaforene
som lå i lommen min,
kanskje har de trillet ut
gjennom det hullet
som krokodillen laget
i kjeledressen min.
Jeg drikker tjue kopper kaffe,
og spiser en appelsin, sånn;
trille (fordi det virket),
renske (for å fjerne skallet),
spise (for å øke C-vitaminet).
Jeg ser på klokka,
men den stoppet
for nitten år siden.
Jeg er aldri gammel nok
til å forstå noe som helst
av det jeg virkelig vil vite,
men alltid eldre
enn jeg føler meg.
Jeg ser på skyggen,
men det er overskyet
og skygge overalt.
Noe kom ut av lufta
og spiste opp vannet,
det kan ha vært meg,
det føles sånn iblant.
Jeg finner litt virkelighet
inni genseren din,
så jeg kler den på meg
og gleder meg til å se deg igjen.
Det er kanskje nok
til at jeg kommer meg
gjennom bølgene
i dag også.