Jeg åpner døren,
og havet velter over meg.
Nei, det er nok best å bli
inne.
Her er det tørt, og trygt.
I alle fall tryggere enn ute i verden,
der er det kaos.
Plutselig faller det
et piano på hodet ditt,
eller så
faller du selv,
utenfor et stup, eller
ned en stige.
Det er mye som kan
skje.
Det skjer nok her, synes jeg.
I går så jeg en fugl fly forbi
vinduet mitt,
jeg tror den var sort, eller hvit.
Jeg er ganske sikker på
at det var en fugl.
Det var i alle fall noe med vinger,
hvis det ikke
var en plastpose da. Jo,
det var nok bare en plastpose.
Det flyr mange
plastposer forbi vinduet mitt,
og tannbørster. Sykkelhjul, sokker, og
q-tips.
En dag fløy det åtte flasker forbi,
men de var tomme alle
sammen,
jeg så på de med kikkerten min.
Eller, den ene hadde noe rødt
oppi seg.
Ikke blod, kanskje jordbærsaft.
Det kan også ha vært bringebær
eller rød appelsin.
Jeg håper noen
sender en beskjed til meg snart.
Jeg
sjekker alle flaskene som flyr forbi,
om det kommer en med et brev til
meg
så skal jeg hente den.
Det går sikkert bra,
jeg har ikke sett et
piano falle
fra himmelen på flere år.
Sist et piano datt ned i nærheten,
så gikk det i oppløsning før det traff bakken.
Uansett så var jeg inne
og så hendelsen fra trygg avstand.
Nå er det på tide å spise,
skyggen er
i venstre hjørne, og jeg har
ikke spist siden den var på toppen.
Jeg
plukker en appelsin,
og triller den i to minutter,
før jeg lukter på
den,
skreller, og spiser.
Nam, nam.
Appelsin er favorittmaten min,
flaks
at den har alle tre
næringsstoffene jeg trenger:
C-vitamin,
oransje, og
noe litt søtt.
Jeg gir appelsinskallet til monsteret,
han glefser det i
seg i ett jafs.
Glupsk, tenker jeg, men sier
som vanlig ingenting.
Jeg
sier aldri noe.
En gang for lenge siden
fikk jeg et brev,
men det var
ikke til meg,
det var til noen som ikke er stille.
Det var til noen som
går på bakken
og ser på bygningene, noen som
løper mellom gatelysene om
kvelden.
Jeg har ikke bygninger eller gatelys,
jeg har bare vann.
I
morgen er det tirsdag,
det er tirsdag i dag også.
Jeg vanner plantene,
det tar ca to timer i følge skyggen.
Jeg bytter sokker,
fra venstre til
høyre,
og omvendt.
Jeg tegner en klokke
på håndleddet mitt,
den virker
ikke.
Jeg speider etter beskjeder
med kikkerten min,
det er bare
plastposer i sikte.
Det er på tide å spise igjen.
Jeg plukker en
appelsin.
Trille. Lukte. Skrelle. Spise.
Mate monsteret.