'
VERDT ET FORSØK
Jeg er sliten i hodet
selv om jeg hviler
kan noe hjelpe
mot dét jeg tviler
men jeg vil ikke
ha depresjon på besøk
så jeg må prøve noe
det er verdt et forsøk
jeg går ut i snøen
med mitt rosa brett
selv om det ikke
er gøy eller lett
kanskje jeg klarer
å rulle forbi
depresjonen som har
så mye dritt å si
den kaster idiotiske
tanker på meg
jeg kaster snø tilbake
for nå er jeg lei
og fokuserer heller
på å løfte meg selv
både fysisk og psykisk
men jeg faller likevel
andpusten og kald
rusler jeg inn
med snøfnugg på lua
og røde kinn
depresjonen skriker
men det gjør jeg óg
høyt inn i puta
at «jeg føler meg blå
og dét betyr trassig
standhaftig og sta
depresjon og sånn
vil jeg ikke ha»
så tar jeg fatt
på et lite prosjekt
som inkluderer blant annet
en hjerter knekt
jeg legger kabal
det er enkelt og rolig
depresjonen sukker
«du er jo umulig
nå har du det fint
det var ikke min plan»
jeg sier «stakkars deg
her, ta en banan»
depresjonen ser surt
på sitronen den får
jeg smiler og sier
«ta den med når du går»