Tiden gikk og båten sank



Det er lettere å bære

et sinn som ikke tynger


hvem kan vel bli sjøsyk

når båten ikke gynger


men jeg har vært i stormer

der jeg nesten druknet


fant ingen vei å seile

og trodde fyret hadde sluknet


likevel, jeg klamret meg

fast til knekte årer


og kjente ikke forskjell

på hav og regn og tårer


tiden gikk og båten sank

det samme gjorde jeg


men motgang kan gi styrke

den kan overraske deg


jeg kavet rundt i vannet

som en havfrue med føtter


men blåklokken på hodet

holdt fast på sine røtter


så jeg tegnet innimellom

og laget noen spor


med blekksprutblekk og tare

skrev jeg hyggelige ord


havet er så stort og blått

men jeg er også blå


det var som jeg fikk gjeller

og dykkebriller på


jeg lærte meg å svømme

gjennom lufta som var våt


og oppi Marianergropen

bygde jeg en båt


sydde meg et seil til den

med motgangen som søm


knøt båten fast til livet

og så la jeg på svøm


det lyste sterkt fra fyret

og jeg trengte ikke kart


hele havet åpnet seg

når jeg satte fart


nå er jeg i horisonten

du kan se meg i det fjerne


der jeg stuper, innimellom

for å hilse på en stjerne


om du har funnet veien

og du husker hva du heter


så send en liten tanke

til de som enda leter


etter anker eller fyrtårn

etter årer eller havn


det gjør så vondt å leve

når livet er et savn








Kjære julenissen

 

 

Kjære julenissen, om du er et sted så ønsker jeg meg

indre ro, forståelse og fred


dette året har vært kaldt, men frosten lager roser

vi trenger noe annet, enn ting i plastikkposer


jeg ønsker meg en følelse som varer alle dager

jeg ønsker små mirakler, og ingen sultne mager


jeg ønsker meg et tivoli, nei, kan dét være rett

kjære julenissen, å ønske noe er ikke lett


tenk om jeg ønsker feil, og alt det bra blir dårlig

og hvor ofte skal jeg ønske, er det daglig, eller årlig


kjære julenissen, nå tenker jeg for fort

jeg ønsker at det gode tar alt det vonde bort




 
"a different kind of santa claus"
- CocoRosie

 
 
 

Noe som hjelper

 
 
når det kommer følelser 
av type "blææh", f.eks:

 
Være travel forretningskvinne som er 
ni minutter for sen til et viktig møte.

Tegne de alvorlige såpeboblene 
i notatboka med julenissepennen.

Prate i en av mine rosa telefoner.

Høre på RHCP og synge med
 (litt for stor) innlevelse i teksten.

Tegne en av de rare små tegningene mine 
og beundre den etterpå.

Skrive med full fart i dagboka mi 
slik at tankene blir til ord og ikke til følelser,

og fortsette å skrive til jeg plutselig 
skriver om noe morsomt og fint istedenfor.


 
 

 
 
 
Gode tanker til alle,
hilsen Blå.
 
 
 
 

04.12.24



Heihei. 

Iblant går metaforene mine i ring
og blir til helt van(n)lige tørre fakta.

En av planene mine for desember er
å bruke opp alt blekket i julenisse-kulepennen min,
f.eks på å tegne såpebobler.

Hva er forskjellen på såpebobler og snøfnugg?

Ingenting, når jeg tegner dem.

Gode tanker til alle,
hilsen Blå.



Utenfor

 


 
Tegning fra min lillebok.
 
 
+
 
 
Jeg har et dikt på Mentalt Perspektiv nå: link
 
 (om å ha en blåklokke på hodet, og ikke en rose).

 

 

Elefanten i rommet



Jeg er en diger elefant

det er nesten litt sant


jeg lever overalt i lufta

og hos de som har fordufta


og gått videre som det heter

det er ikke snakk om mange meter


men jeg er likevel utydelig

om jeg får si det; ganske nydelig


men vanskelig for deg å se

fordi jeg er et annet sted


men like foran alles tryner

når de sover under sine dyner


og jeg hvisker kanskje mareritt

som gjør at du må vri deg litt


men jeg er ingen skummel skurk

heller mer en dødens purk


som passer på at alle sjeler

som sliter, sørger, eller dveler


finner fred et sted til slutt

når deres kropp har blitt kaputt


da venter det en stille hvile

helt uten grunner til å tvile


på om det lille liv man hadde

om man var ugle, kvinne, eller padde


betydde mer enn spor i sand

som viskes ut av havets vann


så ikke tenk på etterpå

bare vær, her og nå


og har du dumme mareritt

så kan du kanskje smile litt


når du vet at elefanten

(den nydelige giganten)


flyter gjennom alles hjerter

og alltid hører når du fjerter





Utenfor galskapen

 

Jeg glemmer som regel hvor gal jeg har vært

du blir kanskje flau om du slipper en fjert


men jeg har psykoser å se tilbake på

jeg var ikke meg selv, det forstår jeg nå


(det håper jeg virkelig andre gjør óg)


utenfor galskapen er alt så klart

det er lett å fortrenge det jeg har erfart


men når det plasker i vannet rundt mine føtter

blåklokken vokser og får dypere røtter


så tenker jeg engstelig; er dette psykose

eller er det fordi jeg ikke har noen rose


hodet mitt selvsagt, der blåklokken er

ja, jeg vet at det egentlig ikke er noe der


men tankene mine er ikke laget av ord

det er bilder, fornemmelser, og fortidens spor


det kan kanskje kalles for kreativitet

så lenge jeg vet hva som er virkelighet


men om jeg tror på et bilde, og begynner å gå

langt opp i skogen med nattdrakten


da kan du ringe til en en tre

og si hun er sprø, og ha rett i dét








 
 

Det kan komme dager

 
 
 

Han har mange år med mørke bak seg

som har trykket livet ned


men han har levd standhaftig

selv uten glede eller fred


ikke mange har forstått

det han har stått i mot


til og med døden selv

har røsket i hans fot


og prøvd å dra han vekk

fra sin tunge plager


men han har holdt seg fast

i at det kan komme dager


lysere og lettere

med nye veier, nye spor


og tiden er en hjelpsom venn

som vet hvorhen han bor


han kjempet hardt og stille

så frem, og langt forbi


og når han ikke mestret det

så lot han tiden smi


de sier den helbreder

og det er delvis sant


men når han seiret over mørket

så var det han som vant







 

Mannen min og meg

 
 
 Jeg har en Blåklokke på hodet.
Mannen min har Hjerter på seg.
 
 

 
 
 

Andre farger

 
 



 
 
 
 
 
Jeg drömmer f.eks 
at jeg svever (eller løftes av lufta), 
dypper tærne i en stjernehimmel (nei ikke dit), 
og åpner riktig dør (for en gangs skyld 
den det ikke er monstre bak).
 
 
 
 
 

Dikt inspirert av en favoritt-and



EN SKRUE LØS



Jeg er en gammel gnier
gretten er jeg óg

jeg kjører ikke bil – for dyrt
tar bare trikk og tog

alle andre er så sløsete
de må jo være gale

bare se på hva de kjøper
og hva de vil betale

for sukkertøy og sokker
i alle slags pasteller

men enda verre er det
at det finnes de som selger

alle disse duppeditter
som ingen kan behøve

(de kaller det for selge
men det burde hete røve)

førti kroner for en kopp
og femti for et fat

og en maskin å vaske med
da er du ganske lat

jeg bruker kun en papptallerken
om og om igjen

og finner jeg en tiøring
så sparer jeg på den

alle monner drar
sa en gang et geni

jeg sier selv at
penger – de bør man bade i

hvorfor dra på ferie
til fjerne, varme land

når du kan ha et badekar
med penger – ikke vann



Sideskill og flette



Hvis jeg har på meg hette
og frakken min er sort

da er du ille ute
best at du løper bort

hvis sveisen min er sideskill
og flette ned på siden

da bør du bare rømme
klokken min tar tiden

hvis jeg tar frem mitt våpen
og peker det mot deg

da må du bare spurte
samme hvilken vei

jeg skyter store såpebobler
klissete som brus

så fort deg - kom deg inn
i hytte eller hus

og om du ble litt redd
og skremt av dette dikt

så er det på sin plass
for jeg har deg i mitt sikt




Same uten språk




Alit leter etter samisk

det forsvant før han ble født


Alit har et samisk flagg

men det er bare rødt


Alit snakker samisk

men han kan ingen ord


Alit er fra Sápmi

men det er ikke der han bor


Alit leter etter språket

som han ikke kan


Alit leter mellom fjell

han leter under vann


Alit leter i sitt hjerte

og finner store sår


skapt av staten Norge

gjennom mange år


*


Han opplevde det ikke

men det føles som i går


at urett ble begått

mot et folk som fortsatt står


opp til livs i konsekvenser

av et språk som brant


du tror så ille var det ikke

og det kan ikke være sant


men om du spør en same

kanskje en du kjenner


så vil nok mange svare

at språket fortstatt brenner.