Mørket trenger på
det fyller kropp og sjel
men jeg er mye sterkere
jeg stråler det ihjel
med lomma full av lys
og solskinn inni nevene
skinner jeg på mørket
for jeg vil være levende
jeg har det morske fjeset mitt
og alle de blå klokkene
jeg har hjerteform på brillene
og Lille My på sokkene
jeg er for kul for mørket
det rømmer ut og vekk
fyker ut av skyggen sin
og hopper i en sekk
«vent litt» roper jeg
«kan du ikke heller gløde
enn å være mørk og kald
fiendtlig og øde»
mørket titter frem;
«jeg er så lei av alt det bitre»
mørket blinker noen ganger
og så prøver det å glitre
mørket kryper nærmere
men jeg er ikke redd
fordi mørket lyser klarere
enn både ild og LED
kanskje ikke som en sol
en lampe eller flamme
men at noe er forskjellig
kan ofte være det samme
jeg stirrer inn i mørket
og mørket stirrer litt tilbake
så setter vi oss ned
og spiser eplekake
«du er ikke så skummel
eller farlig, egentlig»
mørket ser i bakken;
«det var jo det jeg ville si»
