OOBALOU: 2025

Noe nytt og originalt

Du er den normale

av oss to så er det du

som i møte med et skilt

gjør som det sier; "snu"

du leser nyhetene daglig

i Dagbladet såklart

jeg leser ikke noe

med mindre det er rart

om noen sier noe annet

enn det meste som er sagt

da er det ganske sikkert

at jeg blir litt på vakt

kanskje er det interessant

noe nytt og originalt

det er så lett å bare tro

på dét du stort sett blir fortalt

men hvordan går vi videre

for å komme lenger frem

som mennesker i verden

om vi bare gjør som "dem"

mangfold er et oppbrukt ord

det betyr "vi må være hverandre"

men du er deg selv og du er

den eneste du kan forandre

Alle fargene

Jeg har tegnedilla og pugger samisk.

Nytt staffeli og nytt kurs (Davvin 2).

Gode tanker til alle,

hilsen Blå.

To små frosker

Dilla på for tiden:

bittesmå tusjer

tegne stygge tegninger

snakke med fine mennesker

lese Donald hver eneste dag

trappe ned på medisinen

igjen og igjen og igjen

få følelsen i ryggen tilbake

skrive meg ut (og opp)

gå gjennom depresjonen

med lommelykt og fyrstikker

styrkedrikk eller en sterk elv

forstørrelsesglass i skogen

barfotsko på steinene

og to små frosker

Det korteste svaret

Det føles så håpløst for mange

men det kan faktisk finnes en kur

til de som er fanget av psykisk sykdom

med sin egen kropp som et bur

legen har piller og halvgode råd

jeg har min egen erfaring

antipsykotika faser jeg ut

hvis du vil kan du få en forklaring

på hvordan jeg trappet ned

til mindre enn laveste dose

før hadde jeg mye – nå har jeg ikke

et eneste snev av psykose

fra sukker til bacon på keto

det er det korteste svaret

du tror det nok ikke – men vit

at det kan du også klare

Du kan tro at jeg er svak

- og at jeg bryter ut i gråt

om det faller regn og snø

- på min stakkars lille båt

men – jeg har bygd en skute

et skip med seil – og vinger

jeg har funnet fyrtårn, havn

og har en blåklokke som klinger

så, du kan tro at jeg er svak

men spar din trøst og empati

du kan tro at jeg har lenker på

men jeg har brutt meg fri

takket være min egen styrke

mye jobb, men også trass

ketogenisk kosthold løftet meg

nå har jeg bedre plass

inni hodet, og i dagen

jeg får til, jeg orker, klarer

så, du kan tro at jeg er svak

men tro meg når jeg svarer

jeg er sterk, utholdende

jeg er modig, tøff og trygg

du tror jeg er et raklet skur

om jeg hadde vært et bygg

men jeg er ikke vaklevoren

jeg er stødig som en borg

jeg har tålt så mye motgang

og jeg tåler også sorg

så, du kan tro at jeg er svak

og si «stakkars lille deg»

og jeg kan være sterk og fri

selv om du synes synd på meg

Om du må få det inn med teskje er du ikke sulten nok

f r e d a g 2 0 . j u n i 2 0 2 5

Jeg gråter

om morgenen

hviler på dagen

tegner om kvelden

og vanner mine

blåklokker

med

tankekraft

& bilder

inni / oppå hodet

og på balkongen

har du hørt om

ketogenisk kosthold

spør jeg dem og

de svarer

ikke

tenker jeg

og går

min egen vei.

Tjue minutter på sofaen

Jeg tror ikke noe kan virke

når jeg er sliten så er jeg dét

ingenting kan vel løfte meg opp

men, jeg prøver å legge meg ned

tjue minutter på sofaen kanskje

når kroppen og hodet er tomme

det føles litt som sløsing med tid

jeg skal jo hvile når dagen er omme

likevel ligger jeg her og lader

det virker visst likevel

jeg sløser ikke, men bruker tid

på å gi energi til meg selv

Du liker ikke diktet mitt

og det er helt ok

du tror vel at jeg bryr meg

men jeg er Terese Blå

det preller av som ingenting

oppå noe annet

jeg er ikke Jesus, men

jeg har gått på vannet

jeg har opplevd mere

(om enn noe metaforisk)

enn de aller fleste, når

jeg har vært psykotisk

mange møter motstand

eller mener de har møtt

vanskelige tider

det er jo nesten søtt

når noen tror de sliter

og klager høyt og klart

over enkle bagateller

som vi alle har erfart

skjerp deg, ta deg sammen

det kunne jeg ha sagt

men jeg vet at man kan ikke

være glad med makt

jeg vet også dette;

om du øver kan du bli

etter hvert som meg

veldig kul og ganske fri

så, du liker ikke diktet mitt

du sier «skriv det om»

men kritikk mot meg er dyrt

og kontoen din er tom

Sta som et esel

Presten prater om Jesus

en kanskje historisk fyr

som red inn i byen en konge

på et ikke så kongelig dyr

og jeg er sta som et esel

når jeg velger å putte min tro

inn i noe som ikke passer

som for små eller store sko

det har ikke mye å si for meg

om han virkelig gikk på vannet

hva så om jeg tror på en Gud

eller bare «et eller annet»

stort sett er troen min enkel

som en setning «vær her nå»

kanskje noen har farget gresset

grønt – og himmelen blå

Jesus - Guds sønn eller ikke

kanskje kun en nevø

uansett er det et faktum

at absolutt alle skal dø

dommedagen og utvalgte folk

det kapittelet hopper jeg over

da kan man heller si noe sånt;

hva om vi alle sover

hva om liksom en sjel

på en måte var den første

og hva om kjærlighet

faktisk er det aller største

Dette er min CV

Jeg heter Terese Blå

og dette er min CV

jeg har stødig kompetanse

i kunsten kalt «å leve»

jeg har ingen annen tittel

enn den jeg har gitt meg selv;

«en vandrer i tunnelen

som fant lyset – likevel»

aldri har jeg jobbet

med komputer på kontor

men jeg har lest i bøker

og drømt meg bort i ord

aldri har jeg mottatt

en utdanningsbevis

jeg har kjempet mot psykoser

og dét har hatt sin pris

men også sin betaling

fortjeneste – kan jeg si

mye indre jobbing

har gjort meg ganske fri

når andre gikk på skoler

så studerte også jeg

og lærte meg å gå

der det ikke fantes vei

tålmodigheten trente jeg

i mange timer – mange år

jeg tenker på et ordtak;

«du høster som du sår»

nå spirer det i kjelleren

og det spirer i tunnelen

det lyser gjennom vinduene

- også sent på kvelden

kanskje kunne jeg

som så alt for mange andre

ha mistet håp og tro

på at livet kan forandre

retning – endre kurs

og bli til noe annet

nå føler jeg en trygget

- som om jeg har landet

i meg selv og i min kropp

i mitt hode og min sjel

kosthold har jeg endret

kuttet sukker ut - og mel

standhaftig, sta, og ærlig

egoistisk – på en måte

den positive sorten

som lager seilskip – av en flåte

Neste videosnutt

Tjue foto – du velger ett

filter på ansikt og sjel

emojis istedenfor latter

«jeg ler meg liksom ihjel»

alltid noen å følge

forbilder - pene som plast

tiktok og raske bilder

på skjermen - er mange sin last

å slappe av med inntrykk

er ikke dét litt oppned

tror du at å skrolle

vil gi hjernen ro og fred

eller - enda verre

tror du at du ikke trenger

stillhet til å tenke

tanker som når lenger

enn de som kommer mot deg

i form av korte videosnutter

jeg har sagt det før;

noe starter - når du slutter

å forsvinne inn i piksler

der lite egentlig er sant

joda - internett er nyttig

som et verktøy - iblant

men - når var du i skogen sist

uten skjermen med

når så du opp på stjernene

eller klatret i et tre

når satt du helt stille sist

og bare satt der - så deg rundt

internett i timesvis

hver eneste dag - er det sunt

å kuppe virkeligheten

med virtuelle ekvivalenter

noe går forbi deg

det er livet - og det venter

men ikke for alltid

en dag tar det slutt

tenk på dét før du skroller

til neste videosnutt

Sky

verden er stor og

havet er enda større

(himmelen er vel også et hav)

Sky gjemmer seg

på steder som ligner

litt på han selv:

damp fra en kopp

røyk fra et bål

dugg ved en innsjø

støv i et forlatt hus

mellom fugler

varm pust i kald luft

tåken i skogen

tenk om

noen

ser meg

tenk om

noen

ser meg

Dagboknotat; amish-inspirert

O n s d a g

19.03.2025

Ute fyker snøen

og kryper ned i

støvlene mine.

Inne på sofaen

har jeg kassett;

Talking Heads -

Speaking in Tongues

frem og tilbake

automatisk.

På heklenålen

et oransje skaut

amish-inspirert.

Jeg leser og

fargelegger,

etterpå klipper jeg ut

rundinger og blomster

stjerneformede hjerter

prinsesser med

kruseduller på

og ord

jeg liker

å lese.

Mareritt;

bøker som brenner

vinduer mot mørket

tagetes opp i taket.

Min smarte telefon

(den uten apper / nett)

overrasker stadig;

filter på bildene

blåtann i full fart

og plutselige sitat

f.eks

TA VARE PÅ DEG SELV

etc.