Kapittel 17



Det regner ikke inne,
det er bare en vannpistol.

Jeg forventer å se monsteret,
og jeg forventer at appelsiner
skal dette ned i hodet mitt,
hardt, og at jeg skal besvime
og drive ut på havet.

Jeg tar på meg 
dykkermasken,
bare i tilfelle.

Det er jo ikke helt sikkert
at det går an å puste, og 
var ikke det en fisk som 
jeg så svømme der.

Blyantene mine
ligger i en haug, som om
jeg har laget et bål, og
røyken er kruseduller.

Jeg tenner selvfølgelig ikke på
blyantene, selv om jeg har tretti
fyrstikkesker i skuffen.

En notatbok ligger midt på gulvet,
den er mange år gammel, helt fra 
tiden før tiden stoppet.

Jeg burde rydde i hodet mitt,
men istedenfor legger jeg
flere blyanter på bålet.

Ute er det mye lys, men
jeg holder ikke forstørrelsesglasset
opp mot sola for å brenne opp
den store haugen med blyanter.
Det er nok ild på sola,

om ikke jeg også skal ha ild
på blyantene mine.

Monsteret har visst seilt avgårde,
eller svømt tilbake til havets dyp,
det var jo egentlig bare en 
helt vanlig blekksprut.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar