I alle farger (dikt)

 

Hun føler seg så mandig

det kan ikke være lett

damer må være rosa

ellers blir det ikke rett

hun må pynte seg med blonder

og gå med høye sko

hun må le med liten stemme

og sitte pent i ro

hvis ikke blir jo noen sinte

og noen de er loven

alt det noen andre mener

er som bud fra oven

noen sa at rødt er bra

så ut med alt det grønne

hun må passe inn et sted

det kan jo alle skjønne

noen laget denne boksen

og noen andre laget denne

noen sier med myndig stemme

hun kan ikke være henne

hun må ta en operasjon

og tusenvis av sprøytestikk

hun må passe inn i denne boksen

med sin nye liksom****

damen med den tøffe stilen

vurderer sine valg

det føles litt som gruppepress

og litt som kjøp og salg

noen mener ditt og datt

noen andre mener datt og ditt

hun følger med på utsiden

og tenker at de prater dritt

være sånn og passe inn

men kun på denne måten

hun dropper diskusjonen

og setter seg i båten

hun seiler til en liten øy

og setter opp et telt

la de være hverandres skurker

jeg er min egen helt

Blekksprut og kråkeboller

 

 

Den mystiske "CAT-MAN"

 

Lillebok lagt til i min lille butikk.

(men vi har luft)

 

Nærmere

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg laget en liten butikk

 

Du finner den her:

www.epla.no/shops/oobalou

Foreløpig er det noen original-tegninger

og noen gamle Blåbøker der.

Som stjerner!

Kapittel 17

Det regner ikke inne,

det er bare en vannpistol.

Jeg forventer å se monsteret,

og jeg forventer at appelsiner

skal dette ned i hodet mitt,

hardt, og at jeg skal besvime

og drive ut på havet.

Jeg tar på meg 

dykkermasken,

bare i tilfelle.

Det er jo ikke helt sikkert

at det går an å puste, og 

var ikke det en fisk som 

jeg så svømme der.

Blyantene mine

ligger i en haug, som om

jeg har laget et bål, og

røyken er kruseduller.

Jeg tenner selvfølgelig ikke på

blyantene, selv om jeg har tretti

fyrstikkesker i skuffen.

En notatbok ligger midt på gulvet,

den er mange år gammel, helt fra 

tiden før tiden stoppet.

Jeg burde rydde i hodet mitt,

men istedenfor legger jeg

flere blyanter på bålet.

Ute er det mye lys, men

jeg holder ikke forstørrelsesglasset

opp mot sola for å brenne opp

den store haugen med blyanter.

Det er nok ild på sola,

om ikke jeg også skal ha ild

på blyantene mine.

Monsteret har visst seilt avgårde,

eller svømt tilbake til havets dyp,

det var jo egentlig bare en 

helt vanlig blekksprut.

Når noe virker

Mange år med surrehode

og ting som ikke finnes

dager med å holde ut

jeg har tusenvis å minnes

prøve ditt og prøve datt

alltid trene på å leve

like enkelt å lære dét

som å lære seg å sveve

så plutselig (dog ganske sent)

en studie på nett

som sier det kan hjelpe

med en ketogen diett

jeg tror nesten ikke på det

det kan ikke være sannhet

at symptomene kan dempes

av å spise noe annet

men her er jeg, og bare meg

og mine egne tanker

ingen «lyder» fra ingen steder

bare hjertet mitt som banker

kanskje ikke frisk og sånn

men bedre, mer tilstede

ikke alt for høyt i lufta

og ikke så langt nede

jeg spiser ikke sukker mer

men jeg er alltid mett

tenk at det å leve

kan føles nesten lett

Frost fra i fjor

Til stjernene

 

Han står og synger på et fjell

så høyt at ingen hører

han synger opp til stjernene

men de har ikke ører

han står og synger på et fjell

han synger en beskjed

snart blir sangen hans en stige

da kan han klatre ned

Over veien