Jeg gjorde mye merkelig
da jeg var ute av mitt sinn
jeg løp barbeint ut i snøen
og nektet å gå inn
det er vanskelig å huske
litt som rare mareritt
men dét var diagnosen
den har jeg svart på hvitt
jeg klandrer ikke livet
for at jeg må slite mer
for at noen ikke skjønner
og bare dømmer det de ser
jeg liker den jeg er
jeg liker livet uansett
og jeg synes det er fint
at noen har det lett
men mange har det verre
og noen har det sånn som meg
alle ligner vi på alle
ja, jeg ligner litt på deg
og noen ting kan virke
så jeg gjør det jeg kan
for å holde meg på bakken
med hodet over vann
