Jeg roper på Døden
Mange tenker mye
på det de synes selv er viktig
og lager tykke grenser
mellom sikkert feil og riktig
det finnes flere konklusjoner
og mer enn nok av bøker
med perspektiv og meninger
men det er ikke dét han søker
han leter etter fakta
eller sannhet om du vil
å tro på andres tanker
det får han ikke til
han vil heller vite lite
men undre stort og bredt
verdens sorg er stor og tung
men hjertet hans er lett
at vi eksisterer er utrolig
sier de som faktisk tror
at vi lever og vi puster
til vi dør og blir til jord
han er ikke en av dem
som går i kirken for å be
han ser på det han ser
og tenker tenk at jeg kan se
en dag skal han våkne
og se forbi seg selv
han skal kjenne hjertet knuse
og drømme videre likevel
Jeg gjorde mye merkelig
da jeg var ute av mitt sinn
jeg løp barbeint ut i snøen
og nektet å gå inn
det er vanskelig å huske
litt som rare mareritt
men dét var diagnosen
den har jeg svart på hvitt
jeg klandrer ikke livet
for at jeg må slite mer
for at noen ikke skjønner
og bare dømmer det de ser
jeg liker den jeg er
jeg liker livet uansett
og jeg synes det er fint
at noen har det lett
men mange har det verre
og noen har det sånn som meg
alle ligner vi på alle
ja, jeg ligner litt på deg
og noen ting kan virke
så jeg gjør det jeg kan
for å holde meg på bakken
med hodet over vann
Jeg tåler at det regner litt
jeg har min paraply
men dette er en type regn
som ikke faller fra en sky
elefanten er en metafor
for min fantasi
den gir meg fine bilder
og setninger å si
men den har vann i snabelen
og der er det psykose
jeg har redningsvest og støvler
og gullfisk i en pose
godt utrustet og forberedt
til å tåle at det flommer
men når vi danser vet jeg
aldri hva som kommer
kanskje må jeg ligge
og bare døse dagen bort
kanskje blir jeg sliten
av at tiden går så fort
det verste er å vite
at jeg ikke sikkert vet
hva er fra psykosen
og hva er virkelighet
MENNESKER I KRIG
En krig bryter ut
den samme som sist
hva skjer egentlig der
det skulle vi visst
noen styrer bak teppet
med maktsyke hender
ikke bare én mann
men alle hans venner
styrtrike galninger
som liker å sloss
ikke mot hverandre
men gjennom oss
denne ondskap på toppen
bør felles ned og bedøves
men når vi selv ikke eier
den makt som behøves
og vi vingler i retning
av å angripe vår neste
med ord eller handling
som vil gi ondskapen feste
kan vi stoppe opp
og ta et steg frem
prøve å huske
at også vi er dem
det finnes ikke sider
på den måten vi tror
bare mennesker vi kjenner
og steder vi bor
