Mennesker er rare
på et magisk, vakkert vis
men verden er en storm
og ulven er en gris
apropo det åpenbare
la meg si det nå;
livet er umulig
for grisen å forstå
han kler seg ut som ulv
og tar på seg en dress
han spiser myke sauer
når han burde spise gress
enda mere åpenbart;
det er bare metaforisk
at livet er et lite dikt
men sauen er historisk
sauen deklamerer
«sau er sau, sauer er slike
som er enige om
at vi må være like»
jeg breker kanskje stille
men følger flokken likevel
full fart inn i fjøset
der mister jeg meg selv