Kapittel 9.

 

Jeg aner ikke om døren
er lukket eller åpen,

den er gjemt bak en skog
av appelsintrær, og en ny art
som jeg har valgt å kalle for
"kjøttetende appelsinurt".

Den ligner på en stor urt,
men den spiser opp all fisken
som kommer flyvende inn
mellom trærne iblant.

Forresten, så tror jeg
at døren kanskje er åpen,
siden det kommer inn fisk.

Jeg har fått en ny hobby:
sjonglering.

Det er ikke så lett å si
hva det er jeg sjonglerer,
men det er i alle fall
appelsiner.

Jeg ser på flasken
med brevet inni.

Jeg åpner flasken,
og ser på brevet:

BRUKSANVISNING
FOR SVØMMEFØTTER.

Jeg begynner å pugge
bruksanvisningen.

Telefonen ringer.

Jeg plukker opp røret, 
og lytter.

Du må huske
å spise.

Jeg legger på røret,
og slutter å lytte.

Jeg spiser tre appelsiner,
det tar to timer.

Jeg sorterer appelsinfrøene
i små konvolutter,
det tar fire timer.

Jeg pugger videre
på bruksanvisningen,
(bildene er utydelige
pga vannskader).

En fisk kommer seg forbi
den kjøttetende urten,
og bosetter seg i badekaret
sammen med monsteret.

Sånn kan det gå,
tenker jeg, og
begynner å fargelegge
bruksanvisningen.

Døren knirker.