Sta som et esel

Presten prater om Jesus

en kanskje historisk fyr

som red inn i byen en konge

på et ikke så kongelig dyr

og jeg er sta som et esel

når jeg velger å putte min tro

inn i noe som ikke passer

som for små eller store sko

det har ikke mye å si for meg

om han virkelig gikk på vannet

hva så om jeg tror på en Gud

eller bare «et eller annet»

stort sett er troen min enkel

som en setning «vær her nå»

kanskje noen har farget gresset

grønt – og himmelen blå

Jesus - Guds sønn eller ikke

kanskje kun en nevø

uansett er det et faktum

at absolutt alle skal dø

dommedagen og utvalgte folk

det kapittelet hopper jeg over

da kan man heller si noe sånt;

hva om vi alle sover

hva om liksom en sjel

på en måte var den første

og hva om kjærlighet

faktisk er det aller største

 

 

Dette er min CV

Jeg heter Terese Blå

og dette er min CV

jeg har stødig kompetanse

i kunsten kalt «å leve»

jeg har ingen annen tittel

enn den jeg har gitt meg selv;

«en vandrer i tunnelen

som fant lyset – likevel»

aldri har jeg jobbet

med komputer på kontor

men jeg har lest i bøker

og drømt meg bort i ord

aldri har jeg mottatt

en utdanningsbevis

jeg har kjempet mot psykoser

og dét har hatt sin pris

men også sin betaling

fortjeneste – kan jeg si

mye indre jobbing

har gjort meg ganske fri

når andre gikk på skoler

så studerte også jeg

og lærte meg å gå

der det ikke fantes vei

tålmodigheten trente jeg

i mange timer – mange år

jeg tenker på et ordtak;

«du høster som du sår»

nå spirer det i kjelleren

og det spirer i tunnelen

det lyser gjennom vinduene

- også sent på kvelden

kanskje kunne jeg

som så alt for mange andre

ha mistet håp og tro

på at livet kan forandre

retning – endre kurs

og bli til noe annet

nå føler jeg en trygget

- som om jeg har landet

i meg selv og i min kropp

i mitt hode og min sjel

kosthold har jeg endret

kuttet sukker ut - og mel

standhaftig, sta, og ærlig

egoistisk – på en måte

den positive sorten

som lager seilskip – av en flåte

Neste videosnutt

 

Tjue foto – du velger ett

filter på ansikt og sjel

emojis istedenfor latter

«jeg ler meg liksom ihjel»

alltid noen å følge

forbilder - pene som plast

tiktok og raske bilder

på skjermen - er mange sin last

å slappe av med inntrykk

er ikke dét litt oppned

tror du at å skrolle

vil gi hjernen ro og fred

eller - enda verre

tror du at du ikke trenger

stillhet til å tenke

tanker som når lenger

enn de som kommer mot deg

i form av korte videosnutter

jeg har sagt det før;

noe starter - når du slutter

å forsvinne inn i piksler

der lite egentlig er sant

joda - internett er nyttig

som et verktøy - iblant

men - når var du i skogen sist

uten skjermen med

når så du opp på stjernene

eller klatret i et tre

når satt du helt stille sist

og bare satt der - så deg rundt

internett i timesvis

hver eneste dag - er det sunt

å kuppe virkeligheten

med virtuelle ekvivalenter

noe går forbi deg

det er livet - og det venter

men ikke for alltid

en dag tar det slutt

tenk på dét før du skroller

til neste videosnutt