Tegning fra min lillebok.
+
Jeg har et dikt på Mentalt Perspektiv nå: link
(om å ha en blåklokke på hodet, og ikke en rose).
Elefanten i rommet
Jeg er en diger elefant
det er nesten litt sant
jeg lever overalt i lufta
og hos de som har fordufta
og gått videre som det heter
det er ikke snakk om mange meter
men jeg er likevel utydelig
om jeg får si det; ganske nydelig
men vanskelig for deg å se
fordi jeg er et annet sted
men like foran alles tryner
når de sover under sine dyner
og jeg hvisker kanskje mareritt
som gjør at du må vri deg litt
men jeg er ingen skummel skurk
heller mer en dødens purk
som passer på at alle sjeler
som sliter, sørger, eller dveler
finner fred et sted til slutt
når deres kropp har blitt kaputt
da venter det en stille hvile
helt uten grunner til å tvile
på om det lille liv man hadde
om man var ugle, kvinne, eller padde
betydde mer enn spor i sand
som viskes ut av havets vann
så ikke tenk på etterpå
bare vær, her og nå
og har du dumme mareritt
så kan du kanskje smile litt
når du vet at elefanten
(den nydelige giganten)
flyter gjennom alles hjerter
og alltid hører når du fjerter
Utenfor galskapen
Jeg glemmer som regel hvor gal jeg har vært
du blir kanskje flau om du slipper en fjert
men jeg har psykoser å se tilbake på
jeg var ikke meg selv, det forstår jeg nå
(det håper jeg virkelig andre gjør óg)
utenfor galskapen er alt så klart
det er lett å fortrenge det jeg har erfart
men når det plasker i vannet rundt mine føtter
blåklokken vokser og får dypere røtter
så tenker jeg engstelig; er dette psykose
eller er det fordi jeg ikke har noen rose
på hodet mitt selvsagt, der blåklokken er
ja, jeg vet at det egentlig ikke er noe der
men tankene mine er ikke laget av ord
det er bilder, fornemmelser, og fortidens spor
det kan kanskje kalles for kreativitet
så lenge jeg vet hva som er virkelighet
men om jeg tror på et bilde, og begynner å gå
langt opp i skogen med nattdrakten på
da kan du ringe til en en tre
og si hun er sprø, og ha rett i dét
Abonner på:
Innlegg (Atom)