Presten prater om Jesus
en kanskje historisk fyr
som red inn i byen en konge
på et ikke så kongelig dyr
og jeg er sta som et esel
når jeg velger å putte min tro
inn i noe som ikke passer
som for små eller store sko
det har ikke mye å si for meg
om han virkelig gikk på vannet
hva så om jeg tror på en Gud
eller bare «et eller annet»
stort sett er troen min enkel
som en setning «vær her nå»
kanskje noen har farget gresset
grønt – og himmelen blå
Jesus - Guds sønn eller ikke
kanskje kun en nevø
uansett er det et faktum
at absolutt alle skal dø
dommedagen og utvalgte folk
det kapittelet hopper jeg over
da kan man heller si noe sånt;
hva om vi alle sover
hva om liksom en sjel
på en måte var den første
og hva om kjærlighet
faktisk er det aller største