Hopp

En jente som satt på bakken med mørke øyne som
plutselig lyste opp og jeg tenkte at hun var en engel
En mann med flere ord enn han klarte å fortelle og
han hadde kulde inni seg overalt bortsett fra i hjertet
Snø pakket tett rundt trærne og jeg tenkte det er fint og
alt er fint og jeg er på en linje jeg kan følge riktig vei
I alle fall iblant og innimellom og noen ganger og nesten,
men linjer som går rett frem eller rett opp (eller rett ned)
er ikke verdt å følge uansett for da kommer man ingen
steder. I alle fall ikke noen steder man vil være om man
tenker seg om, og det gjør man jo ikke på linjer uten
rare striper og kruseduller, uten forandring eller uventede
usynlige elefanter.


(for å være litt metaforisk)




+
Alternativ Julekalender